Vers 76
"Døyr fe;
døyr frendar;
døyr sjølv det same.
Men ordet om deg
aldri døyr
vinn du eit gjetord gjævt."
Eller; "Fe dør, venner dør, man dør selv også. Men godt, fortjent ettermæle varer ved." som det heter på bokmål, er et vers som handler om at alle dyr og mennesker dør og at et godt ettermæle eller ord om deg lever videre. I mine øyne er det fortsatt et relevant vers, til tross for at det ble skrevet for rundt 1000 år siden. Har man levd et liv som andre ikke synes noe spesielt om, dør ordet om deg med din kropp. Har du levd et liv hvor du for eksempel har hjulpet andre eller bare vært et godt medmenneske, vil ettermæle ditt leve videre selv om du skulle dø.
Personlig liker jeg verset godt, fordi det både fortsatt er relevant og meningsfullt. Jeg tror på dette versets budskap likefullt som jeg tror på at havet vil stige når polene smelter.
Johannes Dahle
For en poetisk sammenligning helt til slutt! (Om enn litt foruroligende...) Jeg er enig i det du skriver!
SvarSlettEr dette aktuelt i dag? Hvorfor/hvorfor ikke?
SvarSlett