onsdag 9. mai 2012


Norsk – Verdier og Fortellermåter.

Nivå 2:
            I denne oppgaven skal jeg ta for meg noen leveregler jeg selv mener er viktige for at man skal kunne leve et liv hvor man har respekt og verdier som gjør deg til det gode mennesket man kan være. Jeg skal ta utgangspunkt i det norrøne diktet Håvamål, som ble skrevet for mer enn 1000 år siden, og lage lignende vers/regler.
Leveregler:
-          Ønsker man å bli behandlet med respekt og verdighet, må man oppføre seg på samme måte. Man må gjøre seg fortjent til god behandling.
-          Uansett hva man selv eller andre har blitt utsatt for skal man behandles på lik linje. Vi er som FN sier; like mye verdt. Man er alltid like mye verdt.
-          Jo eldre man blir, jo større grunn har du til å bli behandlet med respekt og verdighet. Man blir mer og mer hjelpeløs med åra. Bli gammel.
-          Det er forskjeller i samfunnet, uansett hvilken side man ser det fra, og det må man akseptere. Vi er alle forskjellige. Man må tørre å være forskjellige.
-          Dine meninger er ikke mindre riktige eller meningsfulle enn andres. Vi skal alle rett til å mene det vil om hva vi vil uten å bli straffet for det. Ha dine egne meninger.

tirsdag 8. mai 2012

Håvamål - Vers 76



Vers 76

"Døyr fe; 

døyr frendar; 

døyr sjølv det same. 

Men ordet om deg

aldri døyr 

vinn du eit gjetord gjævt."



Eller; "Fe dør, venner dør, man dør selv også. Men godt, fortjent ettermæle varer ved." som det heter på bokmål, er et vers som handler om at alle dyr og mennesker dør og at et godt ettermæle eller ord om deg lever videre. I mine øyne er det fortsatt et relevant vers, til tross for at det ble skrevet for rundt 1000 år siden. Har man levd et liv som andre ikke synes noe spesielt om, dør ordet om deg med din kropp. Har du levd et liv hvor du for eksempel har hjulpet andre eller bare vært et godt medmenneske, vil ettermæle ditt leve videre selv om du skulle dø.


Personlig liker jeg verset godt, fordi det både fortsatt er relevant og meningsfullt. Jeg tror på dette versets budskap likefullt som jeg tror på at havet vil stige når polene smelter. 


Johannes Dahle