onsdag 22. august 2012


Vårt konkurransesamfunn.

I dagens samfunn ser man konkurranse hvor enn man snur seg. Det konkurreres om alt fra avtaler i næringslivet til det å komme først fram til skolen. Jeg tror at det å vinne er viktig for de mange. Uansett hva slags form for konkurranse det er snakk om. Vi har alle opplevd at noen suser forbi oss når vi er ute og sykler. Da tenker man som regel bare en ting. Å ta igjen vedkomne. Alle har en form for konkurranseinstinkt i seg, og selv denne hverdagslige forbikjøringen kan være nok for mange.
          
           Jeg vet ikke hvorfor så mange er besatt av å vinne alt ting, men en mulighet er at seiere gir en form for status hos mange. Er man best i noe, er det som regel andre som ser opp til deg og vil bli som deg. Man liker å være på toppen. I konkurranse er det ikke bare vinnere, men også tapere. Taper man kampen om en stor avtale i næringslivet for et annet selskap, kan man miste muligheter til å tjene mye penger og man mister status. Konkurranse har altså positive og negative sider. Konkurranse gjør også noe med oss som individer. Er man vant til å vinne alt og aldri tape en eneste lille konkurranse, kan en dårlig plassering gi personligheten og selvtilliten en knekk. Det samme gjelder andre veien. Hvis man som regel er en av taperne, men plutselig en dag får best karakter i klassen, gir det deg en boost. Konkurranse kontrollerer personligheten vår og måten vi oppfører oss på. Konkurranse er bra.

Jeg mener altså at konkurranse er viktig å ha i hverdagen. Det gir deg en plass samfunnet, avhengig av hvordan du konkurrerer. Om du vinner eller taper. Ut fra denne teksten kan man til slutt se på seg selv som en deltager eller spiller i en konkurranse. Livet er en eneste stor konkurranse.